En spanko har to grunnleggende ansvarsområder: sikkerheten din og å gjøre deg selv fornøyd.

For sikkerheten din:

1. Vær sikker på at du er opptatt av ris av sunne årsaker.
2. Kjenn grensene og begrensningene dine.
3. Si klart ifra om disse grensene og begrensningene, der det er aktuelt, til partneren din.
4. Sikre disse grensene og begrensningene på en bra måte.

For å gjøre deg selv fornøyd:

1. Vær klar over hva du ønsker å få ut av ris.
2. Finn personer du kan stole på som vil dele interessen din med deg.
3. Si tydelig ifra om behovene og ønskene dine til partneren din.

Helsegrunner

Uansett hva som er grunnen(e) for ris, pass på at det er samtykkende og noe positivt for alle som er direkte involvert. Så lenge man har dette i bakhodet, er de fleste tilfellene av rising sunne. Likevel, det er noen tilfeller der ris aldri bør brukes. Disse er, i tilfeldig rekkefølge:

• som et utløp for destruktive lyster / adferder / minner
• som et substitutt eller en erstatning for avhengighet (selvskading, bruk av narkotika etc.)
• for å 'behandle' noen som helst tilstand (anoreksi, bulimi etc.)
• i stedet for naturlig modning (voksne trenger å bli voksne; sørg for at ris ikke er den eneste måten å få noen til å oppføre seg voksent på).

Grenser og begrensninger

"Grenser" er det du ikke ønsker å gjøre. "Begrensninger" er det du ikke får til å gjøre. Vit forskjellen. Noen ganger kan du være villig til å gjøre noe som kroppen din eller følelsene dine ikke kan håndtere. Noen ganger kan du bli overbevist om å gjøre noe du ikke vil, fordi noen forteller deg at du teknisk sett kan få det til. Ikke gjør noen av disse tingene.

Det er viktig å huske på at en grense og/eller en begrensning ikke trenger å være konstant for å være gyldig. For eksempel: En majoritet av grensene og begrensningene dine er sannsynligvis mer eller mindre faste, men en timelang avvisning av ris som straff er ikke mindre gyldig enn en livslang motvilje mot et bestemt riseredskap. Selv en grense som tilsynelatende bare gjelder en bestemt dag, time eller til og med et bestemt øyeblikk, trenger å bli behandlet på akkurat samme måte som enhver annen grense. Det er også viktig å huske at du kan ha ulike grenser og begrensninger ut fra konteksten om hvem som riser deg, hvilket redskap som blir brukt og til og med hva slags type ris det er ment å være. Ikke bli overrasket hvis du kan takle en hel time med et spanskrør når det er for moro skyld, men ikke tåler mer enn noen få rapp når det er ment som straff. Det er ingen regler for hvor aksepterende eller motvillig du bør være (inni deg) overfor noe av dette.

Kommunikasjon

Enten grensene og begrensningene dine er fysiske eller psykologiske, må du kommunisere tydelig til partneren din om dem som er aktuelle, før de kan bli et problem. Selv om det kan være vanskelig å vise såpass stor grad av sårbarhet ved å fortelle om det, er dette grunnen til at det er viktig: Hvis du ikke klart og tydelig uttrykker en grense eller en begrensning til en partner, tar du på deg alt ansvaret (og frikjenner samtidig partneren din for noe ansvar) for skade som måtte bli påført deg på grunn av at grensen eller begrensningen blir tråkket over. Om du synes at det er en risiko du kan ta, må du også huske på at hvis du blir skadet på noen måte, er det tungt for en velmenende partner å oppleve å ha påført deg dette. Hvis du har noen personlig grense eller begrensning som kan være en risiko i noen del av en scene, må partneren din bli informert om det. Du vil også trenge å få nytt samtykke om å leke med deg før scenen kan begynne.

Husk at i tillegg til å passe på sikkerheten din, er du også ansvarlig for å gjøre deg selv fornøyd. Du og bare du er (hver gang) ansvarlig for at partneren din vet når du kunne ønske eller trenge ris. Det er bare du som er ansvarlig for å fortelle det til partneren din når risingen har gått over grensen for hva du takler. Du kan være velsignet med en partner som er spesielt god til å oppdage slike ting, særlig etter å ha kjent deg en stund, men dette ansvaret skifter aldri fra deg og over på riseren, og det er det heller ingen grunn til. Lytt til deg selv og vær sikker på at partneren din vet hva som foregår i hodet ditt.

Å sikre grensene og begrensningene dine

Hvis noen ønsker å overbevise deg om at grensene eller begrensningene dine ikke er gyldige, la dem gjerne få snakke ut, hvis du vil. Iblant er det sunt å få noen perspektiver og erfaringer utenfra på livets landevei. Hvis noen derimot forsøker å overprøve eller overstyre grensene eller begrensningene dine, må du ta igjen. Med nebb og klør om nødvendig. Selv om de teknisk sett kan ha rett, er det uansett en grense eller en begrensning for deg, og det betyr at kroppen og hjernen din ikke er mottakelige og at det bare vil føre til en negativ opplevelse for deg.

Ting som IKKE er ditt ansvar

• Å sette behovene til partneren din foran dine egne. Det er viktig å være oppmerksom på de fysiske og følelsesmessige behovene til partneren din, men de er ikke viktigere enn dine.
• Ubetinget autoritet / lydighet. Reglene dere setter trenger å ha mulighet for formildende omstendigheter, og det samme gjelder konsekvensene av å bryte dem.
• Å ubetinget godta ris. Uansett hva grunnen for ris kan være, bør du IKKE bli med på det hvis du ikke føler at du er i stand til å gi / ta imot ris.
• Å sørge for at partneren din kommuniserer åpent og ærlig. Selv om det er essensielt å lytte til det den andre har å si, er det partneren din som har ansvaret for å si det samme som han eller hun tenker.

Spesielt ansvar for den som gir ris

Det er generelt forventet at du styrer risingens gang. Mye kan endre seg underveis. Valgene dine kan inkludere dette, og mer:

• Innledningen til ris (skjennepreken, skammekrok etc.)
• Hvor mye klær (om noen) som skal dekke rumpa
• Riseposisjonen
• Riseredskapene
• Risestyrken
• Risetempoet
• Risevarigheten
• Hva som skjer etterpå (skammekrok, after care, dvs. etterbehandling etc.)

Spesielt ansvar for den som får ris

Det er generelt forventet at du mer eller mindre aksepterer å få ris. Du trenger også å passe på at kroppen og hodet henter seg inn igjen etter ris, om nødvendig, før du går inn i andre situasjoner som krever at du er tilstede. Utdypende detaljer inkluderer dette, og mer:

• Med mindre du har grunn til å bruke stoppordet, vær aksepterende nok til å ikke virke helt avvisende til ris. Ikke send blandede signaler.
• Hvis du har et stoppord og trenger å bruke det, bruk det. Ingen unnskyldninger.
• Sørg for å spise og drikke nok. Ris gjør at du bruker opp masse energi og væske.
• Ta vare på huden. Fuktighetskrem og vitamin E er bra. Huden kan fort bli tørr av å få ris, og det kan gi uønskede blåmerker og / eller sår.